Noen ganger, typ under ett sett med 1 og ½ rep frontbøy, tenker jeg på hvorfor jeg liker så godt å trene. Det gjør jo vondt for f**n! Likevel gjør jeg den ene økta etter den andre, og gleder meg som regel på forhånd. Joda, det er bra for helsen og alt det der, og bivirkningen all treningen har på kroppen er jo heller ikke å forakte, men jeg tror det jeg liker aller best med treningen er følelsen etterpå. Mestringsfølelse og “klappe-seg-selv-på-skulderen” attitude. Jeg digger det!
Selvsagt er ikke alle økter sånn, noen økter gjør meg jo mer frustrert og oppgitt enn glad og tilfreds liksom. Men ikke i dag. I dag var jeg stolt og kry av meg selv og hva jeg fikk til. Jeg var til og med innom Ian som satt på kontoret flere ganger for å gi ham updates på hvor bra økten gikk! For ikke å snakke om skryte-videoen på Instagram etterpå, og nå, blogginnlegg til dere 😉 åh lol, men sorry ass, jeg er fornøyd med dagens!
Jeg skulle gjøre 5×5 i frontbøy i følge programmet, men jeg hater frontbøy og valgte vanlig bøy i stedet (sue me). Fordi jeg har med meg Kaia i gymmet våger jeg som regel ikke utfordre meg selv mtp belastning, jeg gjør heller flere reps for å gjøre det “slitsomt nok”. Men til tross for at hun va med i dag også dristet jeg meg til 90kg på knebøyen. Det har jeg ikke gjort siden lenge før jeg ble gravid, og tenkte det fikk bare være om jeg ikke klarte 5 reps. Så da jeg kunne sette meg ned og reise meg opp igjen relativt greit 6 ganger, så ble denne frua happy altså! Og sånn apropo gårdagens innlegg, 90kg er jo babyvekter for noen (og mye for andre), men for meg er det dritbra! #prepregnancyPR og alt det der 😀
Happy lifting!
Snaiks 🙂
Comments